← Tilbake til alle fag
Alle fagS1Global og sosial ulikhet, makt og fordeling

Del 1: Sosial ulikhet, kapitalformer og sosial mobilitet

Makt, fordeling og sosial ulikhet: Analyser ulike former for makt (med eksempler fra teoretikere som Lukes), sosial lagdeling, kapitalformer (Bourdieu), sosial mobilitet og globale ulikhetsstrukturer.

Modul 8: Global og sosial ulikhet, makt og fordeling

Del 1: Sosial ulikhet, kapitalformer og sosial mobilitet

For en privatist til eksamen handler denne modulen om hvem som har makt, penger og privilegier i samfunnet, og hvordan ulikhet reproduseres over generasjoner.

1. Pierre Bourdieus tre kapitalformer og Habitus (LK20)

Den franske sosiologen Pierre Bourdieu viste at ulikhet handler om mye mer enn bare penger på bankkontoen:

  • 1. Økonomisk kapital: Penger, eiendom, aksjer og materiell formue.
  • 2. Kulturell kapital: Utdanning, dannelse, fagspråk, litteraturkunnskap, musikksmak og beherskelse av samfunnets «gode smak». Skolen belønner ofte den kulturelle kapitalen som barn fra akademikerhjem har med seg hjemmefra.
  • 3. Sosial kapital: Nettverk, venner, kontakter, familieforbindelser og medlemskap i innflytelsesrike miljøer («kjenne de rette folka»).
  • Symbolsk kapital: Anerkjennelse, status og prestisje som oppstår når en av de andre kapitalformene gir makt i et bestemt felt.
  • Habitus: Kroppsliggjorte vaner, holdninger, smak og tenkemåter som vi ubevisst tilegner oss under oppveksten i vår sosiale klasse.

2. Sosial mobilitet og «Klassereisen»

  • Sosial mobilitet: Muligheten en person har til å bevege seg fra ett sosialt lag (klasse) til et annet:
    • Intergenerasjonell mobilitet: Bevegelse mellom generasjoner (f.eks. at arbeiderklassebarn tar doktorgrad og blir professorer).
    • Intragenerasjonell mobilitet: Bevegelse i løpet av en persons eget yrkesaktive liv (f.eks. starte på gulvet og jobbe seg opp til toppsjef).
  • Klassereisen og dens emosjonelle pris: Å foreta en klassereise kan gi høyere inntekt, men personen kan oppleve en følelse av fremmedgjøring – å ikke lenger høre helt hjemme i sin opprinnelige familie, men heller ikke føle seg 100 % trygg i overklassen.

Eksamensrefleksjon

På eksamen vil sensor ofte spørre: «Hva menes med det norske likestillingsparadokset?»

Norge er et av verdens mest likestilte land politisk og økonomisk, men vi har fremdeles et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i den vestlige verden (kvinner dominerer i offentlig helse og omsorg, mens menn dominerer i privat sektor, teknologi og håndverksfag).