Del 1: Familiens utvikling og nye samlivsformer

Del 1: Familiens utvikling og nye samlivsformer

For en privatist til eksamen handler denne delen om å forstå at "familie" ikke er en biologisk fastlåst ting, men en sosial institusjon som endrer seg i takt med resten av samfunnet. Sensor vil se om du kan bruke sosiologiske begreper til å sammenligne fortidens og nåtidens familiemønstre. Du skal kunne forklare overgangen fra storfamilie til kjernefamilie (årsak), bruke sosiologiske begreper til å beskrive det moderne mangfoldet av samlivsformer (mekanisme), og forklare de sosiale konsekvensene av økt individualisering for både individ og samfunn (virkning).

1. Den historiske endringen: Fra storfamilie til kjernefamilie

I tråd med det vi lærte om samfunnstyper i Modul 6, har måten vi organiserer familien på endret seg radikalt:

• Storfamilien (i det gamle bondesamfunnet): Familien bestod ofte av flere generasjoner under samme tak – barn, foreldre, besteforeldre, og kanskje ugifte tanter elleronkler. Familien var en produksjonsenhet. Man bodde og jobbet sammen for å sikre overlevelse (årsak). Familien sto for alt fra barneoppdragelse til eldreomsorg og sykepleie.
• Kjernefamilien (i industrisamfunnet og moderne tid): Består vanligvis av to foreldre og deres felles barn. Da produksjonen flyttet ut av hjemmet og inn i fabrikker og kontorer, ble familien i stedet en forbruks- og følelsesenhet. Velferdsstaten har overtatt mange av de gamle omsorgsoppgavene (skole, barnehage, sykehjem), slik at familiens hovedoppgave i dag er å gi kjærlighet, trygghet og primærsosialisering (Modul 3).

2. Mekanismen: Individualisering og det moderne familiemangfoldet

Hvorfor finnes det så mange ulike måter å være en familie på i dag? Mekanismen kalles individualisering – en prosess der tradisjoner, religion og uformelle normer mister taket på oss, og individet tvinges til å ta egne, frie valg for sitt eget liv. Dette har åpnet opp for et enormt mangfold av samlivsformer:

• Samboerskap: Det å leve sammen i et parforhold uten å være formelt gift. Dette har gått fra å være et uformelt avvik (kalt "lesbisk ekteskap" i gamle dager) til å bli en fullstendig akseptert samlivsform.
• Særkullsbarn og "dine, mine og våre barn": Som følge av økte skilsmissetall oppstår det nye familiestrukturer (rekonstituerte familier), der voksne tar med seg barn fra tidligere forhold inn i et nytt samliv.
• Regnbuefamilier: Familier der foreldrene er av samme kjønn, noe som har blitt muliggjort av formelle lovendringer (felles ekteskapslov i 2009).

3. Årsak / Virkning: Det skjøre, frie kjærlighetslivet

• Årsak: Økonomisk selvstendighet for kvinner (Modul 3, Del 2) og sekularisering (at religion betyr mindre) har fjernet de økonomiske og moralske tvangstrøyene som holdt par sammen før i tiden (årsak).
• Mekanisme: Sosiologer beskriver at moderne parforhold holdes oppe av den "rene relasjonen" (Anthony Giddens). Det betyr at vi bare blir i et forhold så lenge det gir oss personlig lykke, kjærlighet og selvutvikling. Mekanismen er at med en gang relasjonen slutter å levere disse følelsene, har vi uformell og formell frihet til å gå ut av forholdet.
• Virkning: Virkningen på individnivå er en enorm personlig frihet til å velge sitt eget liv og sin egen lykke. Men skyggesiden (virkningen) er at relasjoner har blitt mer skjøre og ustabile. Høye skilsmissetall gjør at mange barn opplever relasjonsbrudd og må navigere mellom to ulike hjem på mikronivå. For samfunnet betyr dette at velferdsstaten må trå til med familiestøtte, mekling og tilrettelegging på mesonivå for å sikre unges livsmestring i en mer ustabil oppvekst.

Eksamensrefleksjon

På eksamen viser du sosiologisk forståelse til toppkarakter hvis du klarer å forklare til sensor at økte skilsmissetall eller nye samlivsformer ikke handler om at folk har fått "dårligere moral", men at samfunnsstrukturen har endret seg.

Når du får en oppgave om familie eller samliv, må du tegne den direkte årsak-virkning-kjeden: Løft analysen bort fra individnivå. Forklar sensor at i det gamle bondesamfunnet var man økonomisk tvunget til å bli sammen for ikke å sulte i hjel (årsak). I dag har kvinners inntog i arbeidslivet og velferdsstatens støtteordninger (makronivå) gjort individene økonomisk uavhengige. Bruk begrepet individualisering (mekanisme) til å vise at når den økonomiske og religiøse tvangen forsvinner, blir det opp til følelsene alene å holde familien sammen – og følelser er sosiologisk sett mer ustabile enn økonomiske nødvendigheter.

Den avgjørende konklusjonen du må spikre for sensor til slutt, er å drøfte hvordan denne utviklingen stiller nye krav til unges primærsosialisering (Modul 3). Når familier splittes og settes sammen på nytt, må barn lære å forholde seg til flere voksne, nye stesøsken og skiftende uformelle normer. Ved å bevise for sensor at du kan se på familiemangfoldet som et resultat av moderne frihet og strukturelle endringer, i stedet for moralsk forfall, sikrer du deg den absolutte toppkarakteren.