Modul 6: Politikk, makt og demokrati

Del 1: Stortinget, Regjeringen og maktfordelingen

For en privatist til eksamen handler denne modulen om hvordan Norge styres, hvordan lover blir til, og hvordan innbyggerne kan påvirke samfunnsutviklingen.

1. Maktfordelingsprinsippet (Montesquieu)

For å hindre at én person eller gruppe misbruker makten, er statsmakten delt i tre uavhengige organer:

Den lovgivende og bevilgende makt (Stortinget): 169 folkevalgte representanter som vedtar lover, bestemmer statsbudsjettet og kontrollerer regjeringen.
Den utøvende makt (Regjeringen): Statsministeren og statsrådene som setter lovene ut i livet, leder statsforvaltningen og styrer utenrikspolitikken.
Den dømmende makt (Domstolene): Uavhengige dommere som dømmer etter lovene og passer på at regjeringen og Stortinget ikke bryter Grunnloven.

2. Parlamentarismen: Stortinget er sjefen

Norge har parlamentarisme (innført i 1884):

Regjeringen må alltid ha støtte – eller i det minste ikke ha flertallet mot seg – i Stortinget.
Hvis et flertall på Stortinget vedtar et mistillitsforslag mot regjeringen, må regjeringen gå av!
Flertallsregjering: Regjeringspartiene har mer enn 85 mandater i Stortinget og får vedtatt politikken sin enkelt.
Mindretallsregjering: Regjeringen har under 85 mandater og må forhandle fra sak til sak med andre partier for å få flertall.

Eksamensrefleksjon

På eksamen vil sensor ofte be deg sammenligne Norges styresett med USAs:

Norge (Parlamentarisme & Forholdstallsvalg): Regjeringen springer ut av Stortinget. Mange partier samarbeider i koalisjoner og må inngå kompromisser.
USA (Presidentsystem & Flertallsvalg i enmannskretser): Presidenten velges uavhengig av Kongressen. Systemet fører til et topartisystem (Demokratene vs. Republikanerne), der presidenten og Kongressen kan låse hverandre i politisk handlingslammelse (gridlock).