Modul 1: Å studere samfunnet
Dette er verktøykassen din i samfunnskunnskap. Modulen lærer deg hvordan samfunnsforskere samler inn pålitelig kunnskap, og hvilke metoder de bruker for å avdekke trender eller dybdeforståelse i befolkningen. Samtidig undersøker modulen hvordan det digitale informasjonssamfunnet utfordrer vår evne til å drive kritisk kildekritikk, og hvordan moderne teknologi kan låse oss fast i lukkede meningsbobler.
Del 1: Samfunnsforskernes verktøykasse – Kvantitativ og kvalitativ metode
For en privatist til eksamen er dette selve startstreken. Hvis sensor spør hvordan vi i det hele tatt kan stole på den statistikken eller kunnskapen vi har om samfunnet, må du vise til samfunnsforskernes to vitenskapelige hovedmetoder.
1. Kvantitativ metode (Tall, bredde og statistikk)
Kvantitativ metode handler om måling og telling. Forskere bruker denne metoden når de ønsker å finne ut hvor mange, hvor ofte eller hvor stor andel av en befolkning som mener eller gjør noe. Mekanismen er standardiserte spørreundersøkelser med faste svaralternativer, der dataene kan gjøres om til tabeller og grafer.
- Enkelt eksempel: Hvis Statistisk sentralbyrå sender ut en SMS-undersøkelse til 10 000 tilfeldige nordmenn med spørsmålet: «Hvor mange dager i uken trener du? Svar: 0 dager, 1–2 dager, eller 3 eller flere dager», bruker de kvantitativ metode.
- Årsak / Virkning: Fordi metoden samler inn enkle svar fra et veldig stort antall mennesker (årsak), blir virkningen at forskerne kan oppdage brede, generelle trender og si noe statistisk gyldig om hele den norske befolkningen. Ulempen er at man får veldig overfladiske svar; du får vite hvor mange som trener, men ikke hvorfor.
2. Kvalitativ metode (Dybde, nyanser og forståelse)
Kvalitativ metode handler om tekst, språk og dybdeforståelse. Forskere bruker denne metoden når de vil undersøke hvorfor folk handler som de gjør, eller hvordan de opplever en situasjon. Mekanismen er dybdeintervjuer eller observasjon, der forskeren snakker fritt med noen få utvalgte personer.
- Enkelt eksempel: Hvis en forsker setter seg ned i en sofa med tre ungdommer som har droppet ut av videregående skole, og gjennomfører et to timer langt, åpent intervju om deres personlige opplevelser av skolesystemet, bruker forskeren kvalitativ metode.
- Årsak / Virkning: Siden forskeren bruker mye tid på å lytte til de detaljerte historiene til noen få informanter (årsak), blir virkningen at vi får en dyp og nyansert forståelse av de underliggende årsakene til et samfunnsproblem. Ulempen er at resultatene ikke kan brukes til å lage statistikk; du kan ikke bruke tre historier til å hevde at du vet hvorfor alle ungdommer i Norge dropper ut av skolen.