Skal du ta historie som privatist for å få generell studiekompetanse eller forbedre vitnemålet ditt? Privex gir deg et komplett, eksamensrettet nettkurs som dekker hele læreplanen for både HIS1010 (studiespesialisering) og HIS1011 (påbygging og 23/5-regelen). Med 19 moduler, hurtigkurs, puggekort, muntlig eksamenssimulator med Sokrates (naturtro stemme) og personlig AI-lærer 24/7 er du optimalt forberedt til muntlig eksamen – for kun 299 kr/mnd uten bindingstid.
Full tilgang til alle eksamensfag for 999 kr/mnd eller 4 999 kr/år.
Inntil 30 minutter eksaminering. Forberedelse fastsettes av fylkeskommunen. Se årsaks-virknings-kjeder, kildekritikk, de store linjene og vurderingskriterier for 5 og 6.
Lær om overgangen til jordbrukssamfunnet og etableringen av de første statene, lovene og skriftkulturene i elvedalene. Vi undersøker hvordan geografi, ressurstilgang og handel formet tidlige maktstrukturer fram mot bronsealderens overgang.
Vi reiser til Middelhavsområdet der greske bystater og Romerriket la grunnlaget for politiske styreformer, filosofi og rettsstatstenkning som har preget europeisk historie. Modulen belyser maktfordeling, borgerskap, slaveri og overgangen fra republikk til keiserdømme.
Fra Romerrikets oppløsning i vest til senmiddelalderen undersøker vi et sammensatt Europa preget av føydale bånd, jordbruksøkonomi og Den katolske kirkens sentrale samfunnsrolle, samt hvordan Svartedauden endret sosiale og økonomiske maktforhold.
I tidlig middelalder opplevde Skandinavia ekspansjon gjennom handelsruter, bosetting og kulturmøter, inkludert tidlig samhandling med samiske samfunn. Modulen belyser rikssamling, overgangen til kristendommen og fremveksten av en tidlig norsk stat.
Epoken der Norge opplever politisk konsolidering gjennom rikssamling, kirkeorganisering og integrasjon i det europeiske statssystemet. Du lærer om borgerkrigene, oppbyggingen av et sentralt lovverk (Magnus Lagabøte) og hvordan Svartedauden rammet samfunnet.
Overgangen til tidlig moderne tid gjennom reformasjonen, nye handelsruter, statsdannelse og fremveksten av eneveldet. Modulen kobler de europeiske maktforskyvningene direkte til Norges stilling i unionen med Danmark (1536–1814).
Opplysningstidens ideer om folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter omsatt i de amerikanske og franske revolusjonene. Vi undersøker hvordan internasjonale maktforhold under Napoleonskrigene åpnet et politisk handlingsrom for Grunnloven i 1814.
Den industrielle revolusjonen starter i Storbritannia og endrer arbeidsliv, teknologi og bosetting globalt. Vi følger industrialiseringens faser, urbaniseringen, nye samfunnsklasser og overgangen fra bondesamfunn til industristat i Norge.
De europeiske stormaktenes imperialisme og kappløpet om Afrika og Asia etter 1870. Modulen analyserer økonomiske, politiske og ideologiske drivkrefter bak imperialismen, samt konsekvensene for de koloniserte områdene.
Demokratisering, nasjonsbygging og modernisering i Norge: Embetsmannsstaten, innføringen av parlamentarismen i 1884, oppløsningen av unionen med Sverige i 1905, allmenn stemmerett i 1913 – og fornorskningspolitikken overfor samer og nasjonale minoriteter.
Første verdenskrig (1914–1918): Imperialistisk rivalisering, alliansesystemer og nasjonalisme som utløste en industriell utmattelseskrig med skyttergraver og massemobilisering, samt Versaillestraktatens konsekvenser for mellomkrigstiden.
Den russiske revolusjonen i 1917: Tsardømmets fall, bolsjevikenes maktovertakelse og opprettelsen av Sovjetunionen. Modulen belyser den nye sosialistiske statens ideologi, industrialisering og maktkonsentrasjon.
Mellomkrigstidens økonomiske og politiske spenninger: Børskrakket i 1929, massearbeidsløshet og hvordan krisene svekket tilliten til demokratiet og ga grobunn for fascisme i Italia og nazisme i Tyskland, samt kriseforliket i Norge i 1935.
Andre verdenskrig (1939–1945): En global ideologisk krig preget av total krigføring, alliansemakt, Holocaust og massive sivile tap. Modulen belyser krigens vendepunkter, okkupasjonshverdagen og motstandskampen i Norge.
Den kalde krigen (1945–1991): Ideologisk, økonomisk og geopolitisk rivalisering mellom USA og Sovjetunionen. Modulen dekker alliansedannelsene (NATO og Warszawapakten), stedfortrederkriger, atomvåpenkappløp og avspenning fram mot murens fall.
Avkoloniseringen i Asia og Afrika etter 1945: Frigjøringsbevegelser, forhandlinger og væpnet kamp for selvstendighet, samt utfordringer med nasjonsbygging, økonomisk avhengighet og stormaktspåvirkning i den postkoloniale verden.
Norge i etterkrigstiden: Videreutvikling av industrisamfunnet og velferdsstaten gjennom trepartssamarbeid, gjenreising, utdanningsekspansjon og oljealderen. Modulen dekker også moderniseringen, kvinnefrigjøringen og samiske rettigheter etter Alta-saken.
Verden etter den kalde krigen (1990–i dag): Globalisering, digitalisering, geopolitiske forskyvninger, klimautfordringer og nye sikkerhetspolitiske spenninger i det 21. århundret.
Historisk metode og kjerneelementer i LK20: Kildekritikk (førstehånds/andrehånds, levning og beretning), historiebruk i samfunnet, aktørers handlingsrom, urfolkshistorie og historisk empati til muntlig eksamen.
Alltid tilgjengelig, skreddersydd hjelp.
Alle temaer dekket, trinn for trinn.
Vi fokuserer på hva som er viktig til eksamen.
Privatisteksamen i historie er en muntlig eksamen som arrangeres lokalt av fylkeskommunen. Eksamen er en fagsamtale der du skal vise historisk forståelse, årsaks- og virkningsforhold, de store linjene og kildekritikk.
For deg som tar faget over Vg2 og Vg3 på studiespesialisering, eller som har fullført Vg2 historie fra før.
For deg som tar påbygging etter yrkesfag, eller skal dekke minstekravet til historie for generell studiekompetanse via 23/5-regelen.
Finn eksamenssted, oppmøtetid, eventuelt tema og lokale regler for forberedelse og hjelpemidler. Fylkeskommunen fastsetter om privatister får forberedelsesdel og hvor lenge den varer.
Øv på å forklare historiske årsaks-virknings-kjeder muntlig uten manus. Ha minst ett konkret historisk eksempel klart for hvert kjernebegrep.
Hvis fylket gir forberedelse, bruk den til å kartlegge de sentrale aktørene, skille mellom kortsiktige og langsiktige årsaker og forberede en tidslinje over begivenhetsforløpet.
Skriv ned: 1) De viktigste strukturelle forutsetningene (ideologisk, økonomisk, politisk), 2) Utløsende hendelse, 3) Kortsiktige konsekvenser, 4) Langsiktige linjer frem til i dag.
Eksamen er en faglig dialog der du forklarer historiske prosesser, drøfter årsak og virkning, vurderer kildenes troverdighet og trekker de store linjene. Sensor og eksaminator stiller oppfølgingsspørsmål.
Bruk fagbegreper aktivt (imperialisme, nasjonalisme, totalitarisme, containment, dekolonisering). Svar gjerne med en trinnvis årsaks-virknings-kjede og knytt alltid begivenheten til en bredere historisk kontekst.
Sensor tester både dybdekunnskap i det tildelte temaet og breddeforståelse i fagsamtalen. Oppgavene og spørsmålene under er typiske og vanlige eksempler på hva sensorer ofte trekker inn, men er ikke en fasit eller garanti for nøyaktig hvilke oppgaver du trekker på din eksamensdag. De gir deg derimot den beste øvingen på hvordan fagstoffet testes i praksis.
Fokusområde: Opplysningstidens ideer om fornuft, frihet og folkesuvereniteten, den amerikanske og franske revolusjonen, Napoleons fall og Wienerkongress, 1814 og Norges grunnlov.
Fokusområde: Europeisk industrialisering og sosiale konsekvenser, imperialismens drivkrefter (råvarer, marked, makt, ideologi), kappløpet om Afrika, alliansesystemene og utbruddet av Første verdenskrig, Russland og revolusjonen 1917.
Fokusområde: Versaillestraktaten og dens konsekvenser, Weimarrepublikkens svakheter, mellomkrigskrisen og den store depresjonen, fascismens og nasjonalsosialismens fremvekst, Holocaust, okkupasjonen av Norge og Annen verdenskrig.
Fokusområde: Supermaktenes ideologiske motsetning (kapitalisme vs. kommunisme), NATOs og Warszawapaktens dannelse, Marshallplanen, Berlinmuren, atomkappløp og MAD, Koreakrigetog Vietnamkrigen, dekolonisering i Asia og Afrika, og Sovjetunionens fall.
Fokusområde: Norsk demokratiutvikling, unionsoppløsningen 1905, den norske velferdsstaten, Norges rolle i NATO og FN, oljealderen og internasjonal integrasjon.
Fokusområde: Primær- vs. sekundærkilder, kildekritikkens fire kriterier (ekthet, troverdighet, tendens, representativitet), historiografi (historikeres ulike tolkninger), etiske dilemmaer i historiefaget.
Det er fort gjort å velge feil fagkode når du melder deg opp til privatisteksamen i InSchool eller Vigo. Her forklarer vi nøyaktig hvilken kode du trenger.
Gruer du deg til din første muntlige privatisteksamen? Her er en fullstendig gjennomgang av nøyaktig hva som skjer fra du møter opp til karakteren settes.
Hva er den egentlige forskjellen på en 4-er og en 6-er hos sensor? Lær hvordan du bruker fagspråk, drøfter fra flere sider og imponerer i fagsamtalen.