## Del 1: Renessansen, reformasjonen og boktrykkerkunsten – Det intellektuelle bruddet med middelalderen (ca. 1400–1600) Overgangen fra middelalderen til tidlig moderne tid var preget av en sosiokulturell og religiøs eksplosjon i Europa. For en privatist til eksamen handler denne delen om å forstå hvordan nye filosofiske ideer, kombinert med en revolusjonerende kommunikasjonsteknologi, knuste den katolske kirkens århundrelange informasjonsmonopol og endret maktstrukturene i Europa permanent. --- ### 1. Renessansen og humanismen: Det nye menneskesynet Renessansen betyr **«gjenfødelse»** og refererer til oppblomstringen av antikkens greske og romerske kunst, arkitektur og filosofi som startet i de rike norditalienske bystatene (som Firenze og Venezia) på 1400-tallet. Det dypeste sosiologiske skiftet i denne perioden var fremveksten av **renessansehumanismen**: * **Fra teosentrisk til antroposentrisk:** Middelalderens tankesett var *teosentrisk* (sentrert rundt Gud og kollektiv, religiøs underkastelse under slagordet *memento mori* – husk at du skal dø). Renessansen introduserte et *antroposentrisk* menneskesyn (sentrert rundt mennesket). Individets fornuft, skaperevne, kritiske tenkning og jordiske liv ble nå gjenstand for feiring (*carpe diem* – grip dagen). * **Ad fontes (Til kildene):** Humanistene nektet å stole blindt på middelalderkirkens etablerte sannheter og latinske oversettelser. De lærte seg gresk og hebraisk for å studere antikkens filosofiske og bibelske tekster i sin opprinnelige form. Denne kritiske, filologiske metoden utfordret pavemaktens intellektuelle autoritet. --- ### 2. Boktrykkerkunsten: Tidlig moderne tids internett Renessansens eliteideer og reformasjonens religiøse protest ville forblitt isolerte, akademiske fenomener hvis det ikke var for en teknologisk revolusjon: **Johannes Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten med løse typer rundt 1450**. * **Mekanismen:** Før Gutenberg tok det måneder for skrivekyndige munker å kopiere én enkelt bok for hånd på dyrt pergament (dyrehud). Bøker var luksusvarer forbeholdt eliten. Gutenbergs teknologi gjorde det mulig å masseprodusere tekst på billig papir i et svimlende tempo. * **Årsak og virkning (Informasjonsrevolusjonen):** Boktrykkerkunsten førte til et akutt prisfall på kunnskap. Informasjon spredte seg horisontalt i samfunnet i stedet for vertikalt gjennom kirkens sensurapparat. Det ble trykket bibler på folkespråkene (tysk, engelsk, fransk) i stedet for latin, noe som bidro til økt lese- og skrivekyndighet og svekket presteskapets rolle som nødvendige mellomledd mellom Gud og befolkningen. --- ### 3. Reformasjonen i 1517: Det religiøse sammenbruddet I **1517** slo teologiprofessoren **Martin Luther** opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg i Tyskland. Dette ble startskuddet for **reformasjonen** – splittelsen av den vestlige kristenheten i en katolsk og en protestantisk del. * **Oppgjøret med avlatshandelen (Økonomisk og teologisk årsak):** Luther raste mot den katolske kirkens kommersialisering av religionen, spesielt salget av *avlatssedler* (der troende kunne kjøpe syndsforlatelse for penger for å redde avdøde slektninger ut av skjærsilden). Pengene gikk direkte til å finansiere pavens luksusliv og byggingen av Peterskirken i Roma. * **Luthers kjerneideer:** Ved å bruke renessansens kildekritiske metode hevdet Luther at paven manglet bibelsk grunnlag for sin makt. Hans teologi hvilte på to protestantiske pilarer: * *Sola fide (Troen alene):* Mennesket blir frelst utelukkende ved sin personlige tro på Guds nåde, ikke gjennom gode gjerninger, bønner til helgener eller pengekjøp. * *Sola scriptura (Skriften alene):* Bibelen er den eneste sanne kilden til religiøs autoritet, ikke kirkemøter eller paven. Luther oversatte derfor Bibelen til tysk, slik at folk kunne lese og tolke den selv. * **Fyrstereformasjonen (Politisk årsak):** Reformasjonen lyktes der tidligere opprør hadde feilet fordi Luther fikk politisk og militær støtte fra mektige nordtyske fyrster. Fyrstene så lutherdommen som en gyllen mulighet til å rive seg løs fra pavens politiske kontroll, stanse skatteoverføringene til Roma, og beslaglegge kirkens enorme landeiendommer til fordel for sine egne statskasser. --- ### 4. Virkning: Religionskriger og det moderne statssystemet Splittelsen av kirken førte Europa inn i et over hundre år langt voldelig kaos, der religiøs overbevisning smeltet sammen med rein stormaktspolitikk: * **Konfesjonaliseringen av Europa:** Kontinentet ble delt i geografiske maktblokker. Nord-Europa (inkludert Skandinavia og Nord-Tyskland) ble luthersk-protestantisk, mens Sør-Europa (Spania, Italia, Frankrike) forble strengt katolsk, forsterket av den katolske *motreformasjonen*. * **Tredveårskrigen (1618–1648):** Den blodigste av alle religionskrigene startet som en intern tysk konflikt mellom protestanter og katolikker i Det tysk-romerske riket, men utviklet seg til en europeisk storkrig der stormakter som Sverige og Frankrike kjempet om herredømmet i Sentral-Europa. * **Freden i Westfalen (1648):** Fredsavtalen markerer fødselen til det moderne internasjonale statssystemet. Her ble prinsippet om **statlig suverenitet** knyttet til religion fastslått (*cuius regio, eius religio* – den som styrer landet, bestemmer religionen). Statene anerkjente hverandres faste grenser og indre selvstendighet: Ingen utenlandsk makt – verken paven eller den tysk-romerske keiseren – hadde heretter rett til å blande seg inn i en annen stats indre anliggender. --- ```mermaid flowchart TD A["RENESSANSEHUMANISMEN (1400-tallet)
• Fokus på individets fornuft
• Kildekritikk: 'Ad fontes'"] B["GUTENBERGS BOKTRYKKERKUNST (1450)
• Knusing av kirkens informasjonsmonopol
• Masseproduksjon av tekst på folkespråk"] A --> C B --> C C["MARTIN LUTHERS TESER (1517)
• Oppgjør med avlatshandel og pavemakt
• Frelsesansvaret flyttes til individet"] C --> D C --> E D["POLITISKE VIRKNINGER
• Nordtyske fyrster beslaglegger kirkegods
• Konger oppretter statskirker (f.eks. Norge 1537)"] E["MILITÆRE VIRKNINGER
• Hundreårig religionskrig i Europa
• Kulminerer i Tredveårskrigen (1618-1648)"] D --> F E --> F F["FREDEN I WESTFALEN (1648)
• Det moderne prinsippet om statlig suverenitet
• Pavens internasjonale politiske makt er knust"] ``` --- ## Eksamensrefleksjon På eksamen må du vise sensor trådene som forbinder renessansen, boktrykkerkunsten og reformasjonen: **De bidro alle til en voldsom individualisering av det europeiske mennesket**. Vis årsak og virkning: Renessansehumanismen gjorde det enkelte menneskets intellekt verdifullt; boktrykkerkunsten ga det enkelte mennesket direkte tilgang til kunnskap uten sensur; og Martin Luther plasserte frelsesansvaret direkte på det enkelte individets personlige tro. Det sivilisatoriske skiftet ligger i at middelalderens kollektive autoritetssamfunn kollapset, og ble erstattet av det tidlig moderne individet som krevde retten til å lese, tenke og tro selv. ![Individet i sentrum](https://firebasestorage.googleapis.com/v0/b/learning-platform-hanselaa.firebasestorage.app/o/module-images%2Fhis01-03-06%2F1781467854736-Individualismens_fremvekst_fra_middelalderen.png?alt=media&token=490553fe-7a81-44ba-ada0-6d8bf5145772) [underdel] ## Del 2: Dansketiden og innføringen av eneveldet (1660) Etter tapet av riksrådet og selvstendigheten i 1537 gikk Norge inn i den over 400 år lange «Dansketiden». For en privatist til eksamen handler denne delen om å forstå det dype administrative og politiske skiftet som skjedde i **1660**, da styringsformen endret seg fra et adelsdominert rådsstyre til et toppstyrt **enevelde**. Dette skiftet omdannet Danmark-Norge til en av Europas mest sentraliserte stater og la grunnlaget for den særnorske **embetsmannsstaten**. --- ### 1. Årsak: Krise, krig og det kongelige statskuppet i 1660 Før 1660 ble Danmark-Norge styrt som et **adelsvelde** (*håndfestningsstyre*). Kongen delte makten med det danske riksrådet, som bestod utelukkende av mektige adelsmenn. Kongen var avhengig av adelens godkjenning for å kreve inn skatter og erklære krig. Dette systemet kollapset som følge av katastrofale ytre rammebetingelser: * **Karl Gustav-krigene (1657–1660):** Danmark-Norge havnet i en eksistensiell krig mot stormakten Sverige. Den danske adelen sviktet militært og nektet å betale sin del av krigsregningen, mens Københavns borgere og kong **Frederik 3.** personlig forsvarte hovedstaden under en brutal svensk beleiring. * **Statsfinansiell konkurs:** Da krigen tok slutt i 1660, var helstaten bankerott og tynget av en enorm krigsgjeld. Kongen innkalte stendermøtet (adelen, geistligheten og borgerne) til København for å løse krisen. * **Statskuppet:** Borgerne og de geistlige (prestene) var rasende over at adelen klamret seg til sine skattefrie privilegier tross den økonomiske katastrofen. De allierte seg med kong Frederik 3. Borgerne stengte byportene i København, og under militært press ble den gamle adelen tvunget til å oppgi sine politiske privilegier. Stendene tilbød kongen tronen som **arvekongedømme**, noe som fjernet adelens rett til å velge konge. Kongen utnyttet situasjonen umiddelbart til å erklære seg som **eneveldig hersker**. --- ### 2. Mekanismen: Kongeloven av 1665 – Det absolutte eneveldet For å legitimere den nye styringsformen juridisk, ble **Kongeloven av 14. november 1665** utarbeidet av maktideologen Peder Schumacher (Griffenfeld). Dette dokumentet er unikt i europeisk historie fordi det er den eneste skrevne grunnloven for et absolutt enevelde. * **Uskrenket makt:** Kongeloven slo fast at kongen var det øverste hodet på jorden, hevet over alle menneskelige lover. Kongen hadde alene retten til å stifte lover, kreve inn skatter, utnevne embetsmenn, erklære krig og fungere som øverste dommer. * **Guddommelig legitimering:** Loven definerte at kongen kun sto ansvarlig overfor Gud. Dette var den fulle institusjonaliseringen av teorien om **kongedømmet av Guds nåde** – en ideologi som effektivt nøytraliserte politisk opposisjon, ettersom opprør mot kongen ble definert som synd mot Gud. --- ### 3. Overgangen fra lensherrer til embetsmenn: Administrasjonsreformen Innføringen av eneveldet førte til en total utskifting av det administrative maskineriet i Norge. Dette er et av de viktigste strukturelle punktene til eksamen: #### Før 1660: Lensherresystemet Norge var delt inn i store len styrt av mektige, danske adelsmenn (**lensherrer**). * *Mekanismen:* Lensherrene fungerte som små, halvveis selvstendige konger i sine regioner. De beholdt en stor andel av de lokale skatteinntektene selv for å drifte lenet, og sendte kun restbeløpet videre til København. Systemet var preget av vilkårlighet, korrupsjon og manglende innsyn. #### Etter 1660: Embetsmannsstaten Det eneveldige styret avskaffet lenene og erstattet dem med mindre **amt** styrt av **amtmenn**. Viktigst var innføringen av et lojalt, profesjonelt **embetsverk**. * *Mekanismen:* De militære adelsmennene ble byttet ut med skriftkyndige, universitetsutdannede byråkrater (**embetsmenn**) som sorenskrivere, tollere, futer og lutherske prester. Disse mennene eide ikke embetene sine; de var ansatt av kongen, mottok fast lønn fra statskassen og kunne avskjediges på dagen. * *Virkning:* Embetsmennene utførte sine oppgaver med streng lojalitet til Kongeloven. De standardiserte skatteinntektene, førte nøyaktige matrikler (jordbøker) og sikret at hver eneste skattekrone ble registrert og sendt uavkortet til sentraladministrasjonen i København. For den norske befolkningen ga dette økt rettssikkerhet, ettersom sorenskriverne dømte etter skrevne lover i stedet for adelig vilkårlighet. --- ```mermaid flowchart TD A["ADELSVELDE (Før 1660)
• Valgkongedømme via adelsrådet
• Lensherrer beholder skattepenger lokalt"] B["KRISIS OG STATSKUPP (1660)
• Økonomisk konkurs etter svenskekriger
• Borgere og konge tvinger adelen til fall"] C["INNØRINGEN AV ENEVELDET
• Frederik 3. erklæres som arvekonge
• Kongeloven av 1665: Lovfester total enevelde"] D["ADMINISTRATIV SENTRALISERING
• Len erstattes av Amt (Amtmenn)
• Utdannede embetsmenn overtar lokalstyret"] E["SÆRNORSK NÆRINGSVEKST
• Tollere sikrer statlig kontroll
• Vekst i tømmer, bergverk og skipsfart"] F["HELSTATEN DANMARK-NORGE
• Effektivt skatteapparat styrt fra København
• Rettssikkerhet og stabilt byråkrati for bøndene"] A --> C B --> C C --> D C --> E D --> F E --> F ``` --- ### 4. Økonomisk virkning: Den særnorske næringsveksten under merkantilismen Selv om den politiske makten lå i København, opplevde Norge en voldsom økonomisk oppblomstring på 1600- og 1700-tallet under eneveldets **merkantilistiske økonomiske politikk**. Kongen trengte inntekter, og Norge satt på råvarene Europa etterspurte. * **Trelasthandelen og patrisiatet:** Introduksjonen av oppgangssaga gjorde tømmerhogst og trelasteksport til en gullgruve. Store mengder norsk tømmer ble skipet til England og Nederland for å bygge krigsskip og gjenreise byer. Dette skapte en ny, særnorsk handelselite i byene – **patrisiatet** (trelastpatronene) – som opparbeidet seg enorme formuer og eide store skogeiendommer. * **Bergverksdriften:** Eneveldet satset tungt på å utnytte de norske fjellmassivene til militære og finansielle formål. Det ble opprettet store statlige og private bergverk, som **Kongsberg Sølvverk (1623)** og **Røros Kobberverk (1644)**. Disse gruvesamfunnene fungerte som høyteknologiske, isolerte industrisentre som forsynte helstaten med metaller til myntproduksjon og kanonstøping. --- ### Eksamensrefleksjon Hvis du på eksamen blir bedt om å vurdere dansketiden og eneveldet, må du unngå den gamle myten om at Norge kun var et undertrykt og lidende offer under Danmark («400-årsnatten»). Vis sensor det historiske paradokset: **Det var nettopp det danske eneveldet som bygde den administrative infrastrukturen som gjorde Norge i stand til å bli en selvstendig stat i 1814**. Overgangen fra korrupte lensherrer til skriftkyndige, lojale embetsmenn ga Norge en stabil rettsstat, faste skatteregler og et profesjonelt styringsapparat. Da unionen med Danmark ble oppløst i 1814, sto det norske embetsverket klart til å overta styringen av landet over natten, basert på den administrative skolen de hadde gått i under eneveldet i København. ![Fra adelsvelde til enevelde](https://firebasestorage.googleapis.com/v0/b/learning-platform-hanselaa.firebasestorage.app/o/module-images%2Fhis01-03-06%2F1781467889788-Fra_adelsvelde_til_enevelde_1660.png?alt=media&token=dc49d985-0234-4bb5-97b8-d5d0a43c0403) [underdel] ## Del 3: Den vitenskapelige revolusjonen og det nye verdensbildet På 1500- og 1600-tallet skjedde det en stor omveltning i hvordan forskere tenkte i Europa. For en privatist til eksamen handler dette om å forstå hvordan vitenskapen rev seg løs fra kirkens gamle regler, og hvordan en helt ny måte å samle kunnskap på endret synet på universet for alltid. --- ### 1. Årsak: Det gamle verdensbildet (Jorden i sentrum) Gjennom hele middelalderen var alle i Europa enige om én ting: Jorden sto helt stille i sentrum av universet. Dette ble kalt det **geosentriske verdensbildet**. * **Innholdet:** Man trodde at solen, månen og planetene beveget seg i perfekte, runde sirkler rundt jorden. Utenfor planetene lå stjernene, og bak der igjen lå Guds himmel. * **Kirkens forsvar:** Den katolske kirken nektet å godta andre ideer. Modellen passet nemlig perfekt med Bibelen, som sa at mennesket var det viktigste Gud hadde skapt, og derfor måtte bo midt i sentrum av alt. Å si imot denne modellen var det samme som å si at kirken og Bibelen tok feil. --- ### 2. Mekanismen: Solen blir sentrum (Det heliosentriske verdensbildet) Det store bruddet startet i **1543** da den polske forskeren **Nikolaus Kopernikus** ga ut en bok med nye matematiske beregninger. Gjennom oppdagelsene til fire kjente menn ble kirkens verdensbilde knust bit for bit: * **Nikolaus Kopernikus:** Han presenterte det **heliosentriske verdensbildet** (sol-sentrert). He viste at det var solen som sto stille i midten, og at jorden og de andre planetene kretset rundt den. Jorden var plutselig bare en helt vanlig planet som snurret rundt seg selv. * **Johannes Kepler:** He oppdaget at planetene ikke gikk i perfekte, runde sirkler, men i **ovale baner** (ellipser), og at de beveget seg raskere jo nærmere solen de kom. * **Galileo Galilei:** Han var den første som brukte det nyoppfannede **teleskopet** (kikkerten) til å se på stjernene. Han oppdaget fjell og kratere på månen (som beviste at himmelen ikke var perfekt og glatt) og måner som gikk rundt planeten Jupiter (som beviste at ikke alt i universet gikk rundt jorden). Kirken ble rasende, truet ham med fengsel og tvang ham til å lyve og si at han tok feil i en rettssak i 1633. * **Isaac Newton:** Han satte punktum for diskusjonen i 1687 da han oppdaget **gravitasjonsloven** (tyngdekraften). Newton beviste at de samme usynlige naturlovene gjelder overalt: Det er den samme kraften som gjør at et eple faller ned fra et tre, som holder planetene på plass i banene sine rundt solen. Universet var ikke styrt av konstante mirakler, men fungerte som et forutsigbart, mekanisk urverk. --- ### 3. Den nye metoden: Sannhet gjennom eksperimenter (Empiri) Det viktigste som skjedde under den vitenskapelige revolusjonen handlet ikke bare om stjernene, men om **hvordan man fant ut hva som var sant**. * **Før (Tro på gamle bøker):** Hvis man lurte på noe i middelalderen, slo man opp i Bibelen eller leste hva de gamle greske filosofene hadde ment 1500 år tidligere. Man stolte blindt på gamle autoriteter. * **Etter (Krav om empiri):** Nå oppstod kravet om **empiri** – som betyr at kunnskap må bygge på faktiske observasjoner, målinger og opplevelser. Hvis du påsto noe, måtte du bevise det gjennom et eksperiment som andre forskere kunne gjøre etter deg for å sjekke om det stemte. Man stolte kun på det man selv kunne se, måle og veie med nye instrumenter (som teleskopet og mikroskopet). --- ```mermaid graph TD subgraph Tankesett GT["**GAMMELT TENKESETT**
(Middelalder)
- Jorden står stille i sentrum
- Man stoler blindt på kirken og Bibelen"] NT["**NYTT TENKESETT**
(Fra 1600-tallet)
- Solen er i sentrum (Heliosentrisk)
- Man stoler kun på det som kan bevises"] end GT --> VitMetode NT --> VitMetode VitMetode["**DEN VITENSKAPELIGE METODE**
- Systematiske målinger, kikkerter og eksperimenter
- Naturlover (som tyngdekraften) styrer verden"] VitMetode --> RV VitMetode --> PV subgraph Virkninger RV["**RELIGIØSE VIRKNINGER**
- Kirken mister makten over vitenskapen
- Tro og vitenskap skiller lag"] PV["**POLITISKE VIRKNINGER**
- Grunnlaget for Opplysningstiden legges
- Hvis kirken tok feil, kan kongen ta feil"] end RV --> DMS PV --> DMS DMS["**DET MODERNE SAMFUNNET**
- Enorm tro på menneskets egen fornuft
- Teknologisk utvikling og nye maskiner oppfinnes"] ``` --- ### 4. Virkning: Mennesket stoler på egen fornuft Den vitenskapelige revolusjonen endret Europa på tre viktige områder: * **Kirken mistet makt:** Da det ble bevist at kirken hadde tatt feil om universet i over tusen år, mistet religiøse ledere mye av sin intellektuelle troverdighet. Folk sluttet å blande religion inn i forskning og politikk. * **Tro på fremskritt og teknologi:** I middelalderen tenkte man at alt bare ble verre og at man måtte vente på dommedag. Nå skjønte man at mennesker kunne forstå og kontrollere naturen ved hjelp av vitenskap. Dette skapte en enorm optimisme og førte til bedre navigasjon på havet, ny ingeniørkunst og senere oppfinnelsen av maskiner. * **Fødselen til Opplysningstiden:** Da folk oppdaget at menneskets fornuft kunne avsløre universets usynlige naturlover (som tyngdekraften), begynte filosofer på 1700-tallet å tenke: Kan vi bruke den samme fornuften til å lage regler for et mer rettferdig samfunn? Den vitenskapelige revolusjonen var derfor den direkte årsaken til at man senere begynte å kreve ytringsfrihet, religionsfrihet og menneskerettigheter. --- ### Eksamensrefleksjon På eksamen viser du toppforståelse hvis du forklarer sensor det store paradokset med denne perioden: På den ene siden ble mennesket **geografisk degradert**. Jorden ble flyttet fra å være universets unike midtpunkt til å bli en liten, tilfeldig steinplanet i et gigantisk, kaldt verdensrom. Men på den andre siden ble mennesket **intellektuelt oppgradert**. Ved å bevise at vi kunne forstå hele universet ved hjelp av vår egen fornuft, matematikk og kikkerter, fikk det moderne mennesket en enorm selvtillit. Det var denne nye selvtilliten som gjorde at folk på 1700-tallet mistet respekten for gamle dogmer, og til slutt turte å utfordre konger og kirke under de store revolusjonene. ![Den vitenskapelige revolusjonen](https://firebasestorage.googleapis.com/v0/b/learning-platform-hanselaa.firebasestorage.app/o/module-images%2Fhis01-03-06%2F1781467932777-Den_vitenskapelige_revolusjonens_skifte.png?alt=media&token=d9a4ff4a-c736-43a3-985c-b3f84d31096e) [underdel] ## Del 4: Oppdagelsesreiser, merkantilisme og den transatlantiske slavehandelen På 1500- og 1600-tallet utvidet europeiske stormakter sine grenser til resten av verden. For en privatist til eksamen handler denne siste delen av modulen om å forstå de økonomiske drivkreftene bak de store oppdagelsesreisene, og hvordan denne nye globale handelen fikk dype og brutale virkninger for millioner av mennesker. --- ### 1. Årsak: Jakten på krydder og rikdom Før de store sjøreisene startet, ble luksusvarer fra Asia – spesielt silke og verdifulle krydder som pepper og kanel – fraktet over landjorden langs den såkalte *Silkeveien*. * **Det osmanske problemet:** Da det osmanske riket (et mektig muslimsk imperium) erobret Konstantinopel i 1453, tok de kontroll over disse handelsrutene. De la høye avgifter på varene, noe som gjorde krydderet ekstremt dyrt i Europa. * **Mekanismen:** Europeiske konger og handelsmenn (særlig i Spania og Portugal) skjønte at de kunne tjene enorme formuer hvis de fant en sjøvei direkte til Asia for å omgå de osmanske mellomleddene. Takket være nye skipstyper som tålte åpent hav, og bedre navigasjonsverktøy, seilte portugiserne rundt Afrika, mens Kristoffer Columbus seilte vestover og snublet over Amerika i 1492. --- ### 2. Mekanismen: Merkantilisme – Staten skal samle gull For å styre den nye globale handelen, utviklet europeiske stater en økonomisk politikk som kalles **merkantilisme**. Dette var den dominerende økonomiske tankegangen gjennom hele den tidlig moderne tiden. * **Målet:** Målet var å gjøre staten og kongen så rik og mektig som overhodet mulig. Man trodde at det fantes en begrenset mengde rikdom i verden, og at denne rikdommen ble målt i hvor mye **gull og sølv** staten eide i hvelvene sine. * **Regelen (Eksporter mer enn du importerer):** For å få tak i gull og sølv, måtte en stat selge mye varer til utlandet (**eksport**) og kjøpe minst mulig tilbake (**import**). Statene la derfor skyhøy toll på utenlandske varer for å beskytte sine egne håndverkere og bønder. * **Kolonienes rolle:** Koloniene i Amerika og Asia hadde kun én oppgave: De skulle forsyne morlandet (hjemlandet i Europa) med billige råvarer (som sukker, tobakk, bomull og sølv) og fungere som et marked der morlandet kunne selge sine ferdige industrivarer dyrt tilbake. Koloniene fikk ikke lov til å handle med andre land. --- ### 3. Den brutale virkningen: Trekanthandelen og slavehandelen For å hente ut de verdifulle råvarene fra koloniene i Amerika, opprettet europeerne enorme jordbrukseiendommer – **plantasjer**. Dette skapte et akutt behov for billig arbeidskraft, noe som førte til en av historiens største og mest brutale menneskelige katastrofer: **den transatlantiske slavehandelen**. Handelen ble organisert som et effektivt og kynisk økonomisk system kalt **trekanthandelen**: 1. **Fra Europa til Afrika:** Europeiske skip seilte til Vest-Afrika med ferdigvarer fra europeiske fabrikker, som tekstiler, glassperler, brennevin og billige skytevåpen. Dette ble brukt som betaling til lokale afrikanske høvdinger i bytte mot fangede mennesker. 2. **Fra Afrika til Amerika (Mellomlandingen):** Millioner av afrikanere ble stuet sammen under umenneskelige forhold under dekk på slaveskipene og fraktet over Atlanterhavet. De som overlevde den dødelige ferden, ble solgt på slaveauksjoner i Amerika og tvunget til slavearbeid på sukker-, tobakks- og bomullsplantasjene. 3. **Fra Amerika til Europa:** Slaveskipene ble lastet fulle med de verdifulle råvarene som slavene hadde produsert (særlig sukker, rom, tobakk og bomull), og seilte tilbake til Europa. Her ble varene solgt med enorm fortjeneste, og kapitalen ble brukt til å finansiere nye handelsreiser. --- ```mermaid graph TD EUROPA["**EUROPA**
* Produserer: Våpen, tekstiler og brennevin
* Mottar: Sukker, tobakk og kaffe"] VEST_AFRIKA["**VEST-AFRIKA**
* Selger: Slaver
* Mottar: Europeiske industrivarer"] AMERIKA["**AMERIKA (KOLONIENE)**
* Kjøper: Slaver til plantasjene
* Produserer: Råvarer ved tvangsarbeid"] EUROPA -- "Våpen og tekstiler" --> VEST_AFRIKA VEST_AFRIKA -- "Mennesker
(Slaveskip)" --> AMERIKA AMERIKA -- "Sukker og tobakk" --> EUROPA ``` --- ### 4. Særnorsk fokus: Danmark-Norge som slavehandlerstat Det er lett å glemme på eksamen at det norske statsapparatet var en aktiv del av dette globale systemet. Siden Norge var i union med Danmark, tok den felles dansk-norske flåten del i trekanthandelen: * **De dansk-norske koloniene:** Danmark-Norge eide handelsfort i Ghana (Vest-Afrika) for å kjøpe slaver, og tre karibiske øyer kalt **Dansk Vestindia** (St. Thomas, St. Jan og St. Croix) der slavene ble tvunget til å dyrke sukker. * **Fredensborg:** Et kjent historisk eksempel er slaveskipet *Fredensborg*, som seilte i trekanthandelen med et mannskap som blant annet bestod av nordmenn. Skipet sank utenfor Arendal i 1768 på vei hjem til København med en last full av elfenben og sukker, etter akkurat å ha levert 265 slaver i Karibia. * **Økonomisk virkning i Norge:** Sukkeret fra slaveplantasjene ble fraktet til København og Bergen, der det ble startet store sukkerraffinerier. Trelasthandelen i Norge nøt også godt av dette systemet, ettersom norske skogeiere solgte tønner og treverk som trengtes til å pakke og frakte koloni-varene. --- ### Eksamensrefleksjon Hvis du på eksamen blir bedt om å forklare sammenhengen mellom oppdagelsesreisene og den transatlantiske slavehandelen, må du vise sensor at du forstår den merkantilistiske logikken. Vis årsak og virkning: For de europeiske herskerne var ikke slavehandelen et moralsk spørsmål, men en ren produksjonsfaktor. Under merkantilismen var målet å tyne mest mulig rikdom ut av koloniene til lavest mulig kostnad. Siden afrikansk slavearbeid holdt produksjonskostnadene nede, ble menneskelig lidelse rettferdiggjort av målet om å fylle kongens statskasse med gull og sølv. Det var denne ekstreme jakten på økonomisk overskudd som bandt Europa, Afrika og Amerika sammen i et globalt marked der mennesker ble behandlet som handelsvarer. [underdel] ### Oppsummering: * **Del 1: Renessansen, reformasjonen og boktrykkerkunsten – Bruddet med middelalderen** * *Renessansen og humanismen:* Menneskesynet endret seg fra å bare tenke på Gud og dommedag, til å feire menneskets egen fornuft, kritiske tenkning og jordiske liv. Forskere begynte å lese gamle tekster på originalspråket for å sjekke om etablerte sannheter stemte. * *Boktrykkerkunsten:* Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten rundt 1450 gjorde det billig og raskt å trykke bøker. Dette knuste kirkens kontroll over informasjon og spredte nye ideer lynraskt til hele Europa. * *Reformasjonen (1517):* Martin Luther gjorde opprør mot kirkens korrupsjon og salg av avlatssedler. Han mente at Bibelen var den eneste sanne kilden til tro, og flyttet frelsesansvaret over på det enkelte individet. Europeiske konger og fyrster støttet opprøret for å kunne beslaglegge kirkens store landeiendommer. * *Religionskrigene:* Splittelsen utløste over hundre år med krig i Europa, som kulminerte i den blodige Tredveårskrigen (1618–1648). Det hele ble avsluttet med Freden i Westfalen i 1648, som skapte det moderne systemet der hver stat er selvstendig og bestemmer over sine egne landegrenser og religion. * **Del 2: Dansketiden og innføringen av eneveldet (1660)** * *Statskuppet i 1660:* Etter kostbare og ødeleggende kriger mot Sverige var staten Danmark-Norge bankerott. Kong Frederik 3. allierte seg med borgerne og prestene, styrtet den mektige adelen, og erklærte seg som eneveldig konge. * *Kongeloven av 1665:* Lovfestedet at kongen hadde absolutt og udiskutabel makt over alt og alle, og at han kun sto ansvarlig overfor Gud. * *Fra lensherrer til embetsmenn:* De gamle, korrupte adelsmennene (lensherrene) ble byttet ut med utdannede og lojale statstjenestemenn (**embetsmenn**). Dette ga vanlige norske bønder bedre rettssikkerhet i domstolene, og sikret at alle skattepenger gikk effektivt og uavkortet til København. * *Norsk næringsliv:* Under den strenge økonomiske politikken (merkantilismen) opplevde Norge en stor økonomisk opptur gjennom eksport av tømmer til Europa og opprettelsen av store bergverk som Kongsberg Sølvverk og Røros Kobberverk. * **Del 3: Den vitenskapelige revolusjonen og det nye verdensbildet** * *Det gamle synet:* Før trodde man blindt på kirken og de gamle greske filosofene, som hevdet at jorden sto bom stille i universets sentrum (det geosentriske verdensbildet). * *Det nye synet:* Forskere som Kopernikus, Kepler og Galilei beviste at solen var i sentrum, og at jorden kretset rundt den (det heliosentriske verdensbildet). Isaac Newton satte punktum i 1687 ved å oppdage gravitasjonsloven, og beviste at universet styres av faste, mekaniske naturlover fremfor stadige mirakler. * *Ny metode (Empiri):* Sannhet ble flyttet fra gamle religiøse skrifter til kravet om **empiri** – at alt må kunne observeres, måles og bevises gjennom logiske eksperimenter som andre kan gjenta. * *Virkning:* Kirken mistet sitt monopol på sannheten, samfunnet ble mer sekulært (verdslig), og troen på menneskets fornuft og teknologiske fremskritt la det direkte grunnlaget for Opplysningstiden på 1700-tallet. * **Del 4: Oppdagelsesreiser, merkantilisme og den transatlantiske slavehandelen** * *Årsak:* Da det muslimske osmanske riket tok kontroll over landveiene til Asia i 1453 og la høye avgifter på krydder og silke, ble europeiske sjøfarere tvunget ut på havet for å finne en direkte sjøvei for å tjene penger. Columbus snublet over Amerika i 1492. * *Merkantilismen:* En økonomisk politikk der målet var å samle mest mulig gull og sølv i kongens statskasse. Regelen var at staten måtte selge mer til utlandet enn den kjøpte. Koloniene ble utnyttet brutalt til å levere gratis råvarer og fungere som markeder der morlandet solgte ferdigvarer dyrt tilbake. * *Trekanthandelen:* Et kynisk og effektivt handelssystem over Atlanterhavet. Europeiske skip fraktet industrivarer og våpen til Afrika, byttet dette mot fangede mennesker, fraktet slavene under umenneskelige forhold til plantasjene i Amerika, og seilte tilbake til Europa med sukker, tobakk og bomull. * *Danmark-Norges rolle:* Helstaten eide egne handelsfort i Afrika og slaveøyer i Karibia (Dansk Vestindia). Norske sjømenn og skip deltok i den brutale trekanthandelen, og norsk trelast og norske sukkerraffinerier tjente store penger på koloniøkonomien. ![Tidlig moderne tid](https://firebasestorage.googleapis.com/v0/b/learning-platform-hanselaa.firebasestorage.app/o/module-images%2Fhis01-03-06%2F1781876821658-Trekanthandel_og_merkantilisme_infografikk.png?alt=media&token=13b6e31b-e9e1-43a5-a10a-4472fcf66b2e) ---